God respons!

Jeg er positivt overrasket over responsen jeg har fått på denne lille «dagboken» knyttet til trening og hundehold, med vår Bivråkens Hellner som et naturlig midtpunkt. Det er tydelig at dette er et område som engasjerer. Det er ihvertfall mange som leser om våre fremganger (og motganger) i treningen av Marcus. Gøy! 🙂

Vår siste uke med trening har vært innholdsrik og variert. Vi har blant annet tilbragt en hel dag på Villmarksmessa på Lillestrøm, og det var virkelig en prøvelse for en ung energibunt. Men det gikk veldig bra. Nesten overraskende bra. Han innfant seg fort med situasjonen, og innså at å leke trekkhund ikke ville fungere særlig godt. Masse spennende lukter, masse mennesker som ville hilse og mye kult utstyr :),  gjorde at han sov som et barn når vi kom hjem. Dette er faktisk noe vi skal gjøre mer av. Passivitetstrening, passivitetstrening og passivitetstrening….

Vi har også rukket en treningsøkt hos Hallgeir i Skiptvet. Vi var bare to hunder denne gangen, men det ble kompensert med iskaldt pissregn 🙂 (så bildet er fra en annen dag på samme sted). 3 timer med søkstrening og RIOS var (som vanlig) kjempegøy. Det er jo tross alt dette det handler om. Hund i arbeid, på søk etter fugl. Marcus startet med en due fra støkkmaskinen. Han satt på fløytesignalet mitt, men fordi jeg tror han ikke egentlig SÅ fuglen valgte vi å kjøre en due til. Denne gangen ser han fuglen gå opp, og sitter 🙂 Men han virker litt reservert for støkkmaskinen, så vi beslutter at nå er det tid for Rapphøns. Det er ganske kraftig motvind når vi søker oss frem i terrenget, på jakt etter Rapphøna Hallgeir har satt ut. Dette gir fører litt utfordringer ift. stikksøk, og jeg er ærlig talt litt usikker på hvordan jeg skal håndtere det. Vi er jo tross alt ute for å finne fugl, og hvis han får vittring etter fugl bør vel jeg bare følge på???? Og det er ikke vanskelig å lese Marcus når han får vitring. Han blir SÅ intens i søket. Og denne gangen prøver Rapphøna å ta beina fatt, men det var feil valg 🙂 Marcus har langt større tempo, så høna må ta vingene til hjelp. Og Marcus setter seg idet jobben er gjort. Puuuuhhhh! Jeg STOLER ikke på han i fuglesituasjoner enda, men jeg føler at det stadig går fremover. Han blir ganske het når vi begynner å søke her på Skiptvet, og det henger sikkert sammen med masse vitring etter både fugl og hund her. Så vi må jobbe litt med kontakten, og en liten «time-out» pleier å hjelpe på. Nå lar jeg han bare «gå-av-seg» litt, før han får legge seg i bilen og slappe av litt. Det har vært en bra treningsøkt!

Nå i påsken skal vi finpusse både søksmønster og apportering, i tillegg til å forberede oss på å ta i mot Fantins Albert som flytter til oss på onsdag 🙂

Espen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s