Det deilige påskeværet gir oss mulighet til å gå lange turer med Marcus, men også å trene litt.
Vi har de siste par ukene strevd litt med apporteringen. Han viser stadga og går ikke før han får kommando, men han har begynt å tøyse veldig før han kommer inn. Det blir gjerne både 1 og 2 og 3 æresrunder før han bestemmer seg for at avlevering er greit. Avleveringen i seg selv er det ingen ting i veien med. Så jeg er litt i villrede ift. hva som går «galt». Hjemme på terassen fungerer det bra, men når vi kommer ut blir det feil. Har forsøkt å endre min adferd også, i fall jeg er for dominant i min fremtoning. Men æresrundene er der allikevel. Hmmmm…. tenke, tenke, tenke… Innspill mottas med takk! 🙂
For å være sikker på at vi skulle avslutte med suksess, valgte vi å kjøre et par vannapporter. Fordelen med det er at vi kan bevege oss til det stedet hvor han kommer i land, og dermed SIKRE suksess. Og det fungerte 🙂 Så vi får bare fortsette å jobbe 🙂
