Om å være passiv tilskuer…

I den tiden vi har jobbet og trent med Marcus, har vi lært utrolig mye. Vi har lært mye av alle «feilene» eller tabbene vi har gjort. Nå er det sånn at jeg har stor tro på at Marcus vil bli en knall hund, men vi forsøker å ikke ta alle omveiene en gang til med Albert 🙂 Vi jobber derfor VELDIG mye og bevisst med bl.a. passivitetstrening. Det er veldig behagelig med en hund som kan «skru av», og slappe av selvom det foregår mye rundt. Albert er god på det. Bildet over viser en temmelig avslappet versjon av Albert. Det bildet IKKE viser, er at det rundt han er 6-7 personer og 5-6 andre hunder. I tillegg 2-3 hunder ute å jobber på treningsfeltet. Dette er passivitetstrening. Og hva er vel en mer passende belønning for absolutt passivitet, enn aktivitet?

Med litt hjelp fra fører, så satt han pent når fuglen gikk. Han satt oppmerksom og fulgte flukten med øynene, men fullstendig uten stress. Det eneste jeg som fører trengte å gjøre, var å rose beroligende. Det ble med denne ene situasjonen for Albert. Det holdt i massevis.

Marcus hadde også 1 kjempefin fuglesituasjon, så også med han ga vi oss relativt kjapt denne gangen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s