Duetrening i Skiptvet + litt til…

Det er jo sånn med oss mennesker at vi gjerne velger de oppgavene vi synes er mest morsomme. Så lenge vi kan velge. I vinter har jeg vært med Norsk Retrieverklubb avd. Østfold for å trene jaktlydighet med vår retriever Joy. Dette er et supert tiltak som jeg tror vi i spanielmiljøet med fordel kunne adoptert. Der har vi i fellesskap jobbet med de litt «kjedelige» momentene som å gå pent, sitte og bli, innkalling, passivitet ift. dummies osv. Alt det de fleste av oss hverken trener nok eller godt nok på. Resultatet ser vi bl.a. når vi møtes for å trene jaktmomenter eller gå jaktprøver. De aller fleste hundene «henger» pesende i kobbelet, de piper i forventning/mas for å få jobbe og nesten ingen av dem legger seg ned og slapper av. Situasjonen blir stresset, og vi som førere lar oss påvirke av stresset. Når får vi de beste resultatene av treningen? Når vi er stresset og har skuldrene oppunder ørene, eller når vi er i balanse og slapper av? Mange av oss kan definitivt ta lærdom av hvordan andre grupperinger trener hund. Utvikling kaller man det…

For vår flokk har det vært en aktiv helg i herlig vår vær. Lørdag var vi ute i det fri nesten hele dagen, og hundene fikk lov til å være hunder. Dvs. at vi fant oss en fin og oversiktlig plass, hvor vi lot hundene løpe løs og bare kose seg. Jeg tror det er bra at vi kan leke sammen uten at det nødvendigvis stilles krav utover å vise normal folke (hunde-)skikk 🙂

Søndagen ble tilbragt på Torp Hundesenter i Skiptvet. Det var på tide å få ristet litt av «vinterdvalen» ut av kropp og sjel for både hunder og eiere. Albert ble jo såvidt introdusert for due i fjor sommer (se bilde over), men har etter det vært passiv tilskuer de gangene vi gjestet Skiptvet. Denne gangen skulle han få oppleve sine første «ordentlige» fuglesituasjoner. Han fikk sin første due kastet opp mens han gikk koplet, og han forholdt seg (overraskende) rolig. Og hvis man har et trent øye, ville man kunne se at han faktisk hadde rompa i bakken så vidt det var :). Det fungerte ihvertfall såpass bra at jeg valgte å la han få et par duer ukoplet også, og jeg må innrømme at jeg var superfornøyd med resultatet. Det var deilig å komme til Skiptvet for å trene igjen, det er liksom et slags symbol på at «nå er vi igang». Vi får synligjort hvor vi trenger å prioritere fokuset, og det gjør det litt enklere ift. hverdagstreningen. Seansen ble videofilmet, og jeg skal nok legge ut noen klipp fra det hele etterhvert. Endelig er vi i gang…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s