Fremgang å spore…

Nok en flott dag i skogen, på det som angivelig skal være den siste sommerdagen i år (ihvertfall værmessig).

Etter at det de siste månedene har vist seg å være ganske stor interesse for spaniel trening med jakt og jaktprøver som mål, har denne bloggen fått en liten boost hva angår besøkstall. Siden April/Mai ligger vi jevnt på drøye 1000 besøkende i måneden. Mange av disse kommer via Facebook, og det er tydelig at FB fungerer som en slags informasjonshub for mange. Her holder vi kontakt med venner, familie og folk som deler våre interesser. De offisielle Spanielklubb sidene ønsker å rendyrke sin klubbprofil, og kun ha publisert materiale eller arrangementer som er i klubbens regi. Dette er forsåvidt helt ok, selvom jeg personlig tror det er en feil strategi. Uansett, sosiale medier har kommet for å bli, og for øyeblikket er det Facebook som regjerer grunnen. Vi har derfor opprettet en egen Facebook gruppe for oss som liker å jakte med spaniels. Gruppen heter «Spanieljegere» og er åpen for alle som kan utvise normal nett etikette og folkeskikk. Håpet er at dette kan bli et slags møtested for oss som liker å trene og jakte med våre spaniels. Her oppfordres deltakerne til å dele erfaringer, lærdom, gleder og sorger man tilegner seg under arbeidet med hundene. Har man lyst til å trene sammen med noen, kan man legge ut en etterlysning eller rett og slett ta initiativ til en fellestrening. De fleste av oss er motivert for å forflytte oss litt for å få trent. Så oppfordingen er å fylle denne siden med konstruktivt innhold! 🙂

Jeg la ut en slik treningsinvitasjon, og vi var 3 stk. som reiste ut i gårsdagens varme sommerkveld for å trene. Vi fant tilhold ved en litt stor myr, hvor jeg har vært å trent mange ganger tidligere. Området er helt perfekt, og ikke langt å gå. Det er flotte områder for å trene både søk og apportering, noe som var målet vårt i går også. Jeg trenger å få igang Marcus litt, så han fikk 8-10 minutter søkstrening. Det var deilig å se at det er i ferd med å løsne, det er ihvertfall LITT beroligende ift  høstens prøvesesong og jakt. Vi har jobbet mye med bredden på søksmønsteret, og det har nok i innlæringsfasen tatt bort litt av flyten. Nå vet han hvilke regler som gjelder, og søket flyter bra med tilnærmet perfekt avstand uten at jeg trenger å fløyte hele tiden. Jeg må rett og slett innrømme at tålmodighet har betalt seg, og når jeg TØR å gi han tillit så går det så det suser. Det med tillit snakket vi en del om på gårsdagens trening. Vi må tørre å vise hunden tillit. Vi må tørre å stole på at den gjør det vi har lært den. Og hvis vi kjører korte nok økter så har vi konsentrasjon og evne til å lese hunden, og vi kan klare å være «på den» hele tiden. Det var morsomt å se Jørgen og Yessie i går. Jørgen slapp ned skuldrene, valgte å stole på Yessie og planla økten med formål å lykkes. Hva Yessie svarte med? Et nydelig søk, med perfekte sløyfer og max lydighet. Jørgen satt igjen med godfølelsen, og Yessie satt igjen med godfølelsen. Tar de dette med seg inn i neste treningsøkt, vil den starte med selvsikkerhet og gjensidig tillit. Det er dette vi mener er formelen for å få en positiv utvikling, å legge opp treningen slik at vi lykkes hver gang. Det er det som er positiv innlæring i mine øyne.

«There is no elevator to success, you’ll have to take the stairs…»

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s