Ro i oppflukt

Albert viser ro-i-oppflukt

Nok en gang var vi samlet på Torp Hundesenter i Skiptvet. Først og fremst for å trene hund, men det sosiale spiller også en viktig rolle. Tina hadde nok en gang bakt med seg en deilig kake, men hun etterlyser flere kvinner på treningene!

Det var i overkant mange påmeldt denne mandagskvelden, men med litt stram organisering synes jeg vi klarte det bra. Det var 7 førere som ville trene hundene på fuglesituasjoner med rapphøns, mens 2 stykker valgte å starte med due. For egen del hadde jeg et ønske om å prøve Albert i en kontrollert fuglesituasjon. Forrige trening i Skiptvet gikk veldig bra, men da startet vi jo med å la han få et par duer før vi prøvde oss på rapphøne. Denne gangen gikk vi rett på rapphøne. For de som ikke har vært med på dette, så fungerer det kort fortalt slik: En rapphøne blir satt ut i terrenget uten at hunden ser det (fører vet imidlertid hvor fuglen sitter), og formålet er at hunden skal søke seg normalt frem til stedet fuglen er og støkke den. I og med at fører vet hvor hunden sannsynligvis vil støkke fuglen, har denne mulighet til å posisjonere seg slik at hunden og situasjonen lettere kan kontrolleres. Jeg lot Albert starte søket sitt ca. 50 m fra der hvor fuglen var, og jeg må bare erkjenne at jeg er så fornøyd med jobben han gjør. Han søker med fart, bruker nesa og trenger nesten ingen korrigeringer fra meg under søket. Vel fremme ved fuglen går han først ca 1 meter forbi, før han får den i nesa, bråsnur og støkker opp med frambena. På fløytesignal sitter han dønn rolig, og følger vekselvis fuglens flukt og meg for evt. nye anvisninger. Når han har roet seg helt ned, går jeg bort og roser han rolig. Det er deilig å se at tålmodighet og små steg har gitt de resultatene jeg ønsker.

Marcus valgte jeg å kjøre på et normalt søk i terrenget, uten at det var satt ut noe spesifikt for han. Dessverre kom han ikke i fugl denne gangen. Søket hans er forsåvidt bra, men det har ikke det samme «trøkket» som det hadde tidligere. Jeg er veldig usikker på hva det skyldes, og det skal bli spennende å se om det kan løsne litt under jakta i år.

Jeg har lyst til å trekke frem fuglearbeidet til Zolan (fører Stian E.) også, det er så moro å se hva de har fått til. Spesiellt imponerende med tanke på at det meste av treningen har foregått på egenhånd. Dette er definitivt en hund og fører vi har lyst til å se mer av, både på treninger og prøver 🙂 Grattis Stian!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s