3 – 4 – 5…

Stort vakrere blir det vel ikke…?

Dag 3:
Tidlig morgenøkt idag, ut i terrenget med sola. Allerede etter 20-30 m ser vi tiur, men denne krysser ut av terrenget ca. 100 m foran oss. Marcus jobber ikke særlig bra i dag. Han er mest opptatt av å se hvor Maja er, og det er tydelig at hun er i ferd med å nå den absolutte toppen på løpetiden. Ikke lett å være ung hannhund da… Vi passer på å holde god avstand, slik at det ihvertfall blir minst mulig forstyrrelser. Dette ser ut til å fungere, og hans fokus på jaktoppgaven tar seg opp. Det er lite fugl å se, og lite vitring. Vi begynner vel å bli litt slitne og motløse begge to, da det plutselig skjer. I en skrånende ås med bærlyng braker det opp en stoooor tiur ca. 10-15 m foran oss. Sliten og litt ukonsentrert er det bare å konstatere at det ikke ble treff denne gangen. Vi gjør et grundig søk for å finne evt. tegn på treff, men denne gammelkaren lever nok lykkelig videre.

Dag 4:
Litt senere på i dag, og bakgrunnen er at vi idag tar med oss videokamera ut. Vi har jo et lite spaniel-video prosjekt på gang, og håpet er å få filmet reell spanieljakt. Dessverre går vi idag ca 5 timer, uten å hverken se eller høre fugl. Bortsett fra at vi så en orrhøne gruse langs veien, en flott Musvåk, og 2 jaktende Hønsehauker. Men turen var fin, og vi fikk filmet flere ok sekvenser.

Dag 5:
En god ettermiddagsøkt på 3 timer med ren støkkjakt. Hundene trenger å hvile litt, og det burde vel strengt tatt vi gjort også. Det er vel ingen tvil om at pittelitt grunntrening før jakta hadde gjort underverker. Terrengavsnittet var helt dødt! Vi finner ferske spor etter fugl i form av møkk og fjær, men vi er ikke istand til å finne dem.

Vi gir oss ikke, og setter klokken på tidlig i morgen også. Om ikke annet, så kan vi ihvertfall glede oss over fine turer i marka.

Registrerer også at interessen for å starte på jaktprøver er større enn noen gang, og at man må foreta trekning for å velge ut hvem som skal få starte. Det er jo vannvittig morsomt! Håper denne økte interessen kan bidra til at Norsk Spaniel Klubb sørger for at flere klubber må arrangere prøver. Dette er tross alt den eneste aktiviteten (foruten utstilling) som dokumenterer at spanielens rasetypiske egenskaper ivaretas. Det hadde det vært både behov og interesse for!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s