Albert slapper fullstendig av mens vi står og prater, til tross for at de andre hundene går løse rundt.
Vi må utnytte de mulighetene vi har, og selvom gradestokken krøp ned mot -12 grader var lysten til å trene sterk. Treningen var annonsert på Spanieljegere, og 5 godt kledte springere med eiere møttes for trening og sosialt samvær. Det er alltid hyggelig å møtes, og denne søndagen var intet unntak. Jeg har jobbet litt med søket til Albert den senere tiden, og det begynner å se ganske bra ut. Det var derfor perfekt å kjøre en runde med litt forstyrrelser. Og forstyrrelser er det når 5-6 hunder trener i samme område som vi søker i. Denne gangen hadde vi en hund m/fører som gikk bak oss, og jeg er superhappy med at Albert allikevel klarer å holde fokus på oppgaven sin. Tempoet og flyten i søket blir bedre for hver økt, og vidden i søket begynner også å bli «automatisert». Han stopper spontant både ved kast av dummy og ved skudd, og faller raskt til ro. Det ser ut til at «metoden» vi følger fungerer som ønsket. Det er dette jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om denne gangen, etter at flere utrykker at de sliter litt med stadga.
Ingen har vel ungått å legge merke til at vi er store tilhengere av lederskapsfilosofien til Gunilla og Bengt på Gyllerboda Hundcenter. Og etter vår mening er det i det daglige hundeholdet vi legger grunnlaget all videre trening bygger på. Den nesten magiske «stadga’en» eller RIOS (ro i oppflukt og skudd) er jo det ultimate målet for både stående og støtende fuglehunder, men også det momentet jeg har inntrykk av at flest sliter med. Alt handler om å sikre at ikke hunden går etter når fuglen reises/støkkes. Vi skal overhodet ikke påberope oss å sitte med noen fasit for dette. Vår Albert er fremdeles under trening, og det gjenstår å dokumentere at dette faktisk fungerer for oss i reelle fuglesituasjoner fremover. Sånn sett stikker vi hodet litt frem, men det byr vi på 🙂 Vi har valgt å følge Bengt’s oppskrift til punkt og prikke, og han har jo fått det til mer enn en gang… Og akkurat nå ser det ut til at det skal fungere for oss også. Det vil ta for mye plass å beskrive i detalj alt vi gjør, men prinsippet er at vi jobber MYE med å lære hunden å slappe av. Vi ønsker ikke å gi næring til noen form for stress eller usikkerhet, som senere gir seg utslag i form av piping, masing, utfall mot andre hunder e.l. Vi mener også å ha erfart at en hund med høyt stressnivå før eller senere VIL gå etter, enten i skudd eller i villt situasjoner. I praksis jobber vi derfor med avslapningsøvelser hele tiden, og vi bruker vår egen kroppsholdning for å fortelle hundene at de kan slappe av. Vi tar ansvaret på vegne av flokken. Vi har langt igjen før vi har nådd vårt mål, men vi er på god vei. Vi opplever at tiden det tar før hundene slapper helt av (les: sover på siden) er raskt synkende. Det fine er at disse øvelsene kan gjøres hjemme. Vi gjør det foran TV’en, vi gjør det ved servering av maten, vi gjør det når vi skal gå ut av huset, vi gjør det når hundene skal slippes ut av bilen osv. Og det fungerer! For oss har resultatet vært at vi har en harmonisk flokk, hvor VI representerer trygghet i kraft av å være lederparet. Vår kommando gjelder, hver gang. Vi korrigerer nærmest aldri, og hundene har aldri fått en kjøttbolle som belønning. Det har det ikke vært behov for. De gjør det de kan for å tilfredsstille oss som flokkledere. Og for å sitere Gunilla: «Man kan ikke true seg til, eller kjøpe seg et lederskap. Man kan kun bli valgt.» Så hva har dette med stadga å gjøre? Jo, en hund som er i harmoni og balanse vil ha et langt bedre utgangspunkt for innlæring, enn en hund med et høyt nivå av stresshormoner. De konkrete elementene vi jobber med for å trene inn stadga’en i jaktsituasjoner er:
- De grunnleggende øvelsene har vi tidligere filmet, og de kan ses her: Treningstips/Stadga
- Albert får ALDRI hente en kastet dummy. Vi kaster ofte dummy for han, men han må forholde seg rolig. Vi roser (belønner) aldri dersom han ikke er 100% avslappet (les: passivitet), f.eks. når ørene står midt oppe på hodet, eller han dirrer av iver (les: stress). Vi forteller med kroppsholdningen vår at han kan slappe av. Vi henter alltid dummy’en selv.
- Albert må OFTE sitte passiv, og bare se andre hunder jobbe eller leke. Se forøvrig bildene i innlegget, som er fra «ekte» treninger.
- Etterhvert forbinder han «dummy i lufta» med stopp/sitt (les: passivitet), og setter seg spontant når dette skjer.
- Neste steg for Albert vil nå være en fortsatt forsiktig introdusjon til vilt, og svært kontrollerte situasjoner. Jeg ønsker den samme spontane ro’en i fuglesituasjoner. Og følger jeg planen, vil det gå bra 🙂
Albert ligger småsøvnig og ser på at fasaner og kaniner løper/flyr rundt.
Tilbake til begynnelsen. Dersom dere har anledning vil jeg anbefale et kurs på Gyllerboda Hundcenter, dette vil garantert gi dere et nytt syn på hundeholdet deres.
Markedet flommer jo over av adferdskonsulenter og læringsteorier, og vi er særdeles skeptiske til alle disse teoretikerne. Det er jo en grunn til at teorier forblir teorier, og ikke dokumentert praksis… Skal du bare lese EN (1) bok om hundehold, vil jeg på det sterkeste anbefale den nyeste boken til Gunilla og Bengt. Dersom dere følger denne linken kan den enkelt bestilles. Boken beskriver naturlig lederskap på en super og lettfattelig måte, og alt som beskrives dokumenteres gjennom videoklipp på den medfølgende DVD’en. Enjoy!!!
Woodspringer Gundogs 