Fågeljägarens Crane – «Shadow»

_AAB6641 Shadow

Det er så utrolig gøy å ha valp i huset igjen! En ordentlig trygg og glad liten skurk, med stor utforsker trang og sylskarpe små tenner. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Man blir aldri mett av å se på en valp, de er like søte uavhengig av om de er våkne eller sover. Denne karen får sove masse, minst 18-20 timer i døgnet. Vi har tenkt å følge samme oppskrift som vi gjorde med Albert, da vi synes det har gitt gode resultater. Det er kun et par justeringer som skal gjøres. Denne skal vi jobbe ENDA mere med avslapping på, og vi skal generellt holde bedre kontakt. Det kommende året skal han få lære seg å slappe av, og kose seg med en valpetilværelse som vi tror vil skape en trygg og balansert hund.

_AAB6647 Shadow

Fågeljägarens Crane er hans navn i stamtavlen, men vi har i samråd med oppdretter besluttet at hans daglige navn skal være «Shadow». Det er ikke så lett dette med navn, ihvertfall ikke når man skal velge ett selv. Albert ble liksom bare Albert helt av seg selv, mens Joy kom til oss som Joy. Navnet Shadow ble valgt av flere symbolske årsaker. Dels fordi han har mye sorte tegninger, litt som en skygge 🙂 Dels fordi vi ble introdusert for en fantastisk flott Golden for et par år siden, som i mentalitet og arbeid stadig gjør et sterkt inntrykk på oss. Han heter Shadow. Dels fordi denne samme Goldisen ga navn til boken «Shadow – å skape en skygge», en bok om filosofien som har forandret vårt hundehold. Skal du lese bare EN bok om hundehold, skal du lese denne. Gunilla og Bengt kjører også flere kurs rundt denne filosofien, og jeg garanterer en utbytterik helg!

Vi har så smått startet treningen med Albert igjen, etter at han de siste 4 ukene har vært holdt i ro. Etter å ha konferert med et par ulike veterinærer, besluttet vi å amputere halen hans ved påsketider. Albert har hatt problemer med halen siden han var veldig liten, og det ville liksom ingen ende ta. Han har nok hatt relativt store smerter i den, og jeg er glad vi tok beslutningen om å amputere den. Når vi så hvor skadet den var og forsto hvor vondt han må ha hatt det, føles det litt kjipt (og egoistisk) at vi drøyde så lenge som vi gjorde. Tina har stelt såret etter alle kunstens regler, og det ser ut til å ha gitt resultater. Det har grodd kjempefint, og han bruker nå ikke bandasje i det daglige. Når vi nå har begynt treningen skjer dette med et hylster som beskytter tuppen. I tillegg unngår vi foreløpig å trene i terreng som kan medføre fare for at han slår halen borti noe. Men det er godt å være igang igjen, både for fører og hund 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s