Treningsweekend

Endelig var tiden inne! Endelig skulle den lenge planglagte treningshelgen for jaktinteresserte spanielførere gjennomføres. Både jeg og Tina hadde magen proppfull av sommerfugler, og vi var kjempespente på om deltagerne ville bli fornøyd. Hadde vi nok mat? Hadde vi nok kaffe/te? Klarte vi å følge tidsskjema? Fikk alle nok «egentid»? Ble det mye ventetid/kjedsomhet? Ville det bære seg økonomisk? Dette, og en drøss av andre bekymringer suste gjennom hodet i dagene og timene før start. Vi hadde jo tatt en relativt høy økonomisk risiko for å få dette i havn.

Dave Templar har jo i en årrekke vært en av Storbritania’s ledende gundog profiler, og deltatt i flere Championships med både egenoppfødde og innkjøpte hunder. Det at man er en god hundefører selv behøver ikke bety at man er god til å formidle kunnskapene, men her må jeg si at Dave i aller høyeste grad «leverte varene». Med en lun og avslappet stil ispedd en god porsjon humor, klarte han å formidle masse lærdom. Jeg kan bare konstatere at hjernen min fremdeles bearbeider kunnskapen og tipsene vi fikk. Jeg vet at også andre deltakere opplever det samme, og det er en hyggelig tilbakemelding å få. Dave bodde hjemme hos oss, og vi var selvsagt spente på hvordan han var utenom «kontortid». Jeg er jo selv som nerd å regne når det gjelder interesse for spaniels og spaniel jakt/trening, men kan bekrefte at det finnes de som er verre enn meg 🙂 Vi har diskutert stamtavler, linjer, avl, enkelthunder, hundetyper, spaniels, cockere, trening, prøver, jakt og en rekke mer personlige emner. En enklere, mer jordnær og raus person skal man lete lenge etter, og hans lune humor gjorde samtalene særdeles åpne og muntre.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så er det ingen kurs som blir bedre enn det deltagerne gjør det til. Det var ekstra gledelig at vi hadde klart å samle både særdeles erfarne førere, og veldig mange nykommere i miljøet. Dette lover godt for rekrutteringen til et voksende spanielmiljø her i Norge. Gjennomføringen av kurset var lagt opp slik at alle fikk se hundene i arbeid, og ta aktivt del i evalueringen av arbeidet. Dette gjorde at det ikke ble dødtid, og mange oppdaget hvor mye lærdom det ligger i å observere så mange hunder/førere som mulig. Alle deltagerne med hund fikk personlig tilbakemelding på hva de måtte jobbe videre med, og dersom jeg skal driste meg til å oppsummere noe av det som gikk mest igjen vil jeg nevne:

–              De fleste trenger bedre kontakt med hunden

–              De fleste trenger bedre grunndressur

–              De fleste hundene må jakte mer med nesen, ikke øynene

–              Vi har en fordel som IKKE har villt rett utenfor stuedøren

Noe sier meg at sportsbutikker med kursdeltakere i umiddelbar nærhet, vil oppleve en økt etterspørsel etter tennisballer 🙂

Fra vårt ståsted ble helgen en ubetinget suksess, og vi jobber allerede med nye kurs for neste år. Det er ingen tvil om at spaniel miljøet i Norge trenger slike tilbud.

Kos dere med tennisballene, og vi håper vi treffer de fleste av dere på treninger og prøver fremover!