Siste jakt med gjengen

_DSF0625 Joy og ender

Da er en begivenhetsrik jaktuke slutt for Anders sitt vedkommende, og vi bestemte oss for å avslutte med en ettermiddagsøkt i går i terrenget hvor han fellte en av sine 2 tiurer. I tillegg til et håp om flere skogsfugl, hadde vi også observert en del ender der. Etter å ha jaktet oss gjennom dette terrenget uten kontakt med annet enn en svært lett orrhane, kom vi oss ned til vannet hvor endene var observert tidligere i jaktuken. Og der var de, hele flokken 🙂 Ikke bare var endene der, men de tok til vingene og dreide fint mot oss innenfor skuddhold. Det er uvisst hva som egentlig skjedde, men ingen av våre 4 skudd traff og fuglene fløy videre inn i vassdraget i retning av bilen 😦 Det var som f…! Vi jaktet oss forsiktig langs vannet tilbake til bilen, men ingen ender å se. Litt molefonkne satte vi Joy inn i bilen, og kjørte hjemover. Men i det vi passerer vannet med bilen en snau kilometer opp i vassdraget, ser vi dem. Dette er fremdeles innenfor jaktterrenget, så bilen parkeres, taktikken legges og snikingen begynner. I det vi skuddklare nærmer oss endene, tar de til vingene. Endene flyr, børsene smeller og 2 fugl faller ned i det stadig svakere lyset. Jeg henter Joy ut av bilen og føler meg merkelig rolig på at dette fikser hun, til tross for at hun ikke har sett hva som foregikk. Den første anda er en relativt enkel dirigering. Holdet er ikke mer enn ca. 40 meter, og den ene vingen stikker lett synlig opp av vannet. Rett ut, rett inn og en enkel human avlivning. Mens hun henter den første, ser jeg at den andre anda svømmer skadet fra oss. Jeg får sendt Joy ut på en ny, og forsøker å backe henne opp så godt som mulig. Det er nesten helt vindstille, men jeg forsøker å utnytte en pitteliten trekk i lufta. Anda har kommet seg bort til motsatt myrkant, og er nesten umulig for oss å se i det det blir stadig dårligere lys. I etterkant har jeg sjekket avstanden, og den viser seg å være 106 meter. Og the grand old lady klarte brasene. En totalt blind vannapport på 106 meters gjennom heftig vannvegetasjon løses bra. Fuglen ble trygt brakt tilbake og avlevert i hånd. Jeg er imponert over den gamle damen.

Anders har hatt tidenes jaktuke, og er over middels fornøyd. Jeg er også fornøyd til tross for at jeg ikke har fått så mange edle fugler som han i sekken. Fordelen min er at jeg fremdeles har 4-5 dager igjen å jakt før ferien er over, så det er håp i hengende snøre….

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s