Jeg har jo hatt litt varierende forhåpninger til Albert, hva gjelder resultater på jaktprøver. Treningen tidligere i år har vært såpass positiv at vi meldte oss på et par prøver. Vi startet først på jaktprøven i regi av Norsk Spaniel Klubb avd. Østfold på Skiptvet, og Albert fikk sin premie i Åpen Klasse i et godt terrengavsnitt som passet oss. Det var mye fugl i terrenget, og de fleste startende fikk sine fuglesituasjoner og velfortjente plasseringer. Anine Imset og hennes Kokkos fikk 1. premie i EK og ble kåret til «Beste hund», mens Albert fikk 1. premie i AK og utnevnelsen «Guns Choice» (skytteren/jegerens favoritt). Grattis til oss 🙂
Dagen etter startet vi i åpen klasse i Sverige (Säffle), og vi kan vel trygt si at det ikke gikk like fint 🙂 Albert starter i et forrykende tempo, og med særdeles begrenset kontakt med meg. Hadde det ikke vært for hard fløytebruk, hadde han nok jaktet seg over i neste län på egen hånd… Etter å ha gått noen minutter kom han i sin første fuglesituasjon, og støter en fasan. Han viser godkjent ro i fuglesituasjonen, og jeg beslutter derfor å trekke meg mens leken er god. Jeg vurderer det som bedre å avslutte på en relativt positiv måte, fremfor å la det gå over stokk og stein og ut av hånd. Sånn er det noen ganger. Jeg er tross alt superfornøyd med at vi nå har fått inn den nødvendige ro i oppflukt, og det har vært et stykke å gå siden bildet ovenfor ble tatt i fjor sommer 🙂Denne helgen har vi vært på kurs og jakt på Gyllerboda, og det er så magisk å våkne opp til denne utsikten samtidig som du hører fasanene kakle. Jeg hadde Albert i to fasan situasjoner, hvor han oppførte seg eksemplarisk. Deretter ble det noe varmt mellom ørene hans, og jeg lot han hvile. Jeg ønsker IKKE å ødelegge det som jeg nå har jobbet inn. Det ble et vellykket kurs, og en vellykket jakt. Mange nye bekjentskaper ble stiftet, og nye jakter ble planlagt. Fikk også se hundearbeid som imponerte meg stort, selvom det ikke var av en spaniel….
Litt av Lørdag ettermiddags fangst.